Homeopati

Homeopati er en individuell alternativ-medisinsk behandlingsform som stimulerer organismens evne til å helbrede seg selv gjennom å styrke pasienten fysisk og psykisk. Ordet homeopati kommer av de greske ordene homoios, som betyr lik eller lignende, og pathos, som betyr sykdom. Dette avspeiler homeopatiens hovedprinsipp - likhetsloven. Likhetsloven postulerer at sykdom kan leges av et stoff, som ved utprøving har kunnet fremkalle symptomer som ligner pasientens symptomer.

Hva vil jeg oppleve hos en homeopat?

Ved første besøk går pasienten gjennom et dybde intervju som har som mål og nøye kartlegge pasientens symptomer, sykdomshistorie og konstitusjon. Dette fordi sykdom må sees i sammenheng med hele mennesket. Oppfølgende konsultasjoner avtales etter noen uker og behandlingen vedvarer etter behov.

Hva er medisinen laget av?

Homeopatisk medisin fremstilles av stoffer fra plante- dyre- og mineralriket. Under fremstillingen fortynnes medisinen kraftig slik at selv giftige stoffer blir ufarlige.

Hvor får jeg kjøpt homeopatiske medisiner?

Homeopatiske medisiner fås kun på apotek. De som ikke finnes på lager skaffes i løpet av kort tid.

Hvem er det som går til en homeopat?

I dag mottar mennesker og dyr i alle aldre og kjønn homeopatisk behandling verden rundt.

Hva behandles ofte med homeopati?

De som oppsøker homeopat MNHL kommer med en stor bredde av lidelser. Gjennom å stimulere organismen på et grunnleggende nivå vil homeopatisk behandling kunne ha effekt på en rekke sykdommer og lidelser. Vi nevner derfor de lidelser som hyppigst blir behandlet homeopatisk.

• Allergi og eksem
• Muskel og leddplager
• Mage og fordøyelses besvær
• Migrene og hodepine
• Klimakteriebesvær
• Menstruasjonsplager
• PMS
• Astma
• Psykiske plager som angst og deprisjoner
• Tilbakevendende sykdommer
• Øvre luftveisplager
• Halsbetennelse
• Bihulebetennelse
• Bronkitt
• Urinveisinfeksjoner
• Prostatitter

Hvem bør jeg oppsøke?

Homeopati er ennå ingen beskyttet tittel så hvem som helst kan i utgangspunktet kalle seg homeopat. Derfor bør du oppsøke en homeopat som er medlem av Norske Homeopaters Landsforbund som har god faglig bakgrunn både medisinsk og homeopatisk, og arbeider med høy etisk norm.

Gammel behandligsmetode satt i system av tysk lege

Det var den tyske legen og farmasøyten Samuel Hahnemann (1755-1843) som først satte homeopatien i system. Han ble i sin tid betraktet som en av Tysklands fremste leger. Hahnemann behersket åtte språk og brukte sine kunnskaper til å oversette medisinsk litteratur. Det var under oversettelsen av Dr. William Cullens A Treatise on Materia Medica at han kom på sporet av det homeopatiske prinsipp. Her stod det blant annet at malariamedisinen kinin foruten å kurere malariafeber også kunne fremkalle malarialignende symptomer. Dette syntes Hahnemann virket underlig og bestemte seg for å teste ut medisinen på seg selv. Til sin forbauselse utviklet han typiske malariasymptomer. Han gjentok forsøket flere ganger og fikk kolleger til å gjøre det samme. Alle utviklet de samme malarialignende symptomene. Dette var begynnelsen på en periode med eksperimentering og videre utforskning som varte i seks år før han publiserte sine oppdagelser om likhetsloven.

Det homeopatiske prinsipp er beskrevet allerede i gamle indiske, greske, kinesiske og jødiske skrifter. Hippokrates (460-377 f.Kr.) postulerte at sykdom elimineres gjennom midler som kan fremkalle lignende symptomer. Paracelsus (1493-1541) hevdet også at det samme må helbredes med det samme: similia similibus curentur. Paracelsus var skeptisk til den romerske legen Galéns medisinske teorier, blant annet hans hovedprinsipp contraria contrariis. Contraria-prinsippet dominerer fortsatt dagens konvensjonelle medisinske tankegang og innebærer bruk av medisiner som fører til en tilstand som er motsatt av sykdommens hovedsymptomer.

Homeopatisk behandling stimulerer kroppens evne til å lege seg selv

Kroppen har en naturlig evne til å helbrede seg selv. Eksempler på dette ser vi når man får tilbake overskudd og arbeidslyst etter søvn og hvile, når forkjølelse, influensa og øreverk går over av seg selv, og når en hudskade gror uten ytre tiltak. Dette er tegn på kroppens iboende evne til å gjenopprette og gjenskape indre orden og harmoni. Homeopati er en behandlingsform som utnytter denne evnen gjennom bruken av likhetsprinsippet.

Helse er frihet fra begrensinger

I homeopatien defineres helse som frihet fra begrensninger og disharmoni på det mentale, emosjonelle og fysiske nivå. En tilstand av dynamisk likevekt (homøostase) foreligger i alle deler av organismen. Dynamisk likevekt innebærer at orden og harmoni (helse) dominerer over forfall og kaos (sykdom).

Selv om kroppen stadig utsettes for belastninger som forskyver dens likevekt mot uorden, er en velfungerende og sunn organisme i stand til å gjenopprette ny balanse hele tiden. Helbredelse fra sykdom betyr at kroppens dynamiske likevekt er gjenvunnet. Vi får tilbake vår naturlige evne til å utfolde oss på alle plan, og oppnår større kreativitet, overskudd og glede. Man bruker begrepet dynamisk, da organismens likevekt ikke er statisk, men stadig skifter i takt med forandringer i ytre og indre forhold.

Hva forårsaker sykdom?

Ifølge homeopatisk sykdomsforståelse utvikles sykdom som følge av et samspill mellom predisponerende og utløsende faktorer. De predisponerende faktorene kan være nedarvede eller ervervede svakheter (av Dr. Hahnemann kalt miasmer) som disponerer kroppen til å utvikle bestemte lidelser. Eksempler på utløsende faktorer er psykiske, sosiale, livsstilsmessige og miljømessige forhold som over kortere eller lengre tid overbelaster organismen.

Systematisk utprøing av medisinene

Likhetsloven innebærer at et stoff som i normale eller store doser er i stand til å fremkalle visse symptomer, i små doser kan brukes for å lege en sykdomstilstand med et tilsvarende symptombilde. De som arbeider med homeopati, er derfor særlig interessert i utdypende kunnskaper om forskjellige stoffers sykdomsfremkallende egenskaper. Hovedtyngden av denne kunnskapen er kartlagt via systematiske utprøvinger på friske mennesker (i tillegg kommer blant annet nedtegnelser fra forgiftninger i naturen og overdosering ved bruk innen folkemedisinen og den konvensjonelle medisinen). Stoffene gir da en lett forstyrrelse i organismen hos testpersonene. Dette resulterer i et symptombilde (kalles et legemiddelbilde i homeopatien) som gir grunnlaget for valget av homeopatisk middel.

For eksempel kan planten Podophyllum peltatum benyttes ved magesyke, da utprøvingssymptomene blant annet innebærer mage- og tarm forstyrrelser i form av plutselig trang til avføring, diare, kvalme og oppkast. Belladonna-urt (Atropa belladonna) er en viktig homeopatisk medisin ved febertilstander. Utprøving fører til hetefølelse, tørrhet i hud og slimhinner, tørste, kraftig rødme og hurtig puls og åndedrett. Alt dette kan være symptomer ved feber. Et godt eksempel fra hverdagen er koffein, et alkaloid som finnes i kaffe og te. De fleste som drikker kaffe, har merket drikkens stimulerende effekt. I følge farmakologiske studier (innen vanlig medisin) stimulerer koffeinet hjernevirksomheten, øker reaksjonsevnen og fører til økt våkenhet. I for store doser kan stoffet lett føre til søvnforstyrrelser og hjertebank. I følge det homeopatiske prinsipp vil kaffe (coffea cruda) når den gis som medisin ved lignende tilstander, for eksempel søvnvansker forårsaket av for høy aktivitet i tanker og nervesystem, få en motsatt effekt, altså virke beroligende og søvndyssende.

Det må understrekes at både ved utprøving og behandling gis de homeopatiske medisinene oftest i såkalt potensert (trinnvis fortynnet) form. Ved riktig bruk risikerer man derfor aldri å påføre verken testpersonene eller pasientene noen form for forgiftning, eller utsette dem for bivirkninger av medisinene.

Homeopatien anerkjenner to typer virkninger ved ethvert medisinsk stoff. Den ene er primærvirkningen, som en stoffets direkte effekt på kroppens prosesser. Den andre er sekundærvirkningen, som oppstår som følge av kroppens kompenserende reaksjon mot stoffet. I eksemplet med kaffe i avsnittet ovenfor, er primærvirkningen koffeinets stimulerende effekt og sekundærvirkningen den beroligende effekten. Ved utprøving oppstår alltid begge disse typene virkninger i større eller mindre grad. I følge den homeopatiske tankegang griper primærvirkningen forstyrrende inn i kroppens funksjoner og utløser sekundærvirkningen, som er utrykk for at kroppen søker å gjenopprette balansen. Sekundærvirkningen representerer i følge homeopatien kroppens naturlige evne til å lege seg selv. Ved homeopatisk behandling gis et stoff som har produsert en primærvirkning (kjent fra utprøving) som i størst mulig grad ligner på sykdomsforstyrrelsen. På denne måten utløser man en sekundærvirkning som ikke bare motvirker stoffets forstyrrende effekt, men som motvirker selve sykdommen.

Hva betyr en helhetlig behandlingsform?

Homeopati er en helhetlig behandlingsform. Alle pasientens symptomer inkluderes i behandlingsstrategien, og målet med behandlingen er ikke bare å fjerne de lokale sykdomssymptomene, men også å styrke pasientens generelle tilstand.

Homeopati er en individuell behandlingsform. Pasienter som ifølge konvensjonelle medisinske kriterier ville få samme diagnose, kan etter en homeopatisk vurdering ha behov for helt forskjellige medisiner, fordi det totale symptombildet etter en slik vurdering kan variere mye fra individ til individ. Dette omfattende symptombildet kommer ikke istedenfor, men utfyller den medisinske diagnosen.

Hva menes med individuell behandling?

Innen konvensjonell medisin defineres sykdom som en tilstand forårsaket av en forstyrrelse i organfunksjoner og vev, og kjennetegnet ved bestemte symptomer og tegn. Etter en medisinsk anamnese og undersøkelse grupperes symptomene i forhold til vedtatte sykdomskategorier. Dette gjøres for å lette og effektivisere arbeidet med å stille diagnose og gi behandling.

Vi kan bruke artritt som eksempel. Sykdomsnavnet reumatoid artritt brukes om en gruppe symptomer som omfatter smerter, hevelse og stivhet i ett eller flere ledd. Ofte finner man ved blodprøve også positiv RF (revmatoid faktor). Denne sykdomskategoriseringen fører til en standarisert behandling bestående av bestemte medikamenter og tilleggsterapier (f.eks. fysikalsk behandling). Men går man nærmere inn på hvert enkelt sykdomstilfelle, ser man at det er store individuelle forskjeller. Disse forskjellene sier noe om pasientens særegenheter, og er nøkkelen når homeopaten skal finne en individuelt tilpasset medisin.

La oss klargjøre med et eksempel. I homeopatien er Bryonia alba (svartgallbær) og Rhus toxicodendron (giftsumak) planter som er hyppig indisert ved artritt. Bryonia forordnes hvis pasienten er følsom for varme og har verking og smerter i leddene som forverres av den minste bevegelse. Pasienten føler seg bedre når det er kjølig og leddsmertene bedres av ro og hvile. Rhus toxicodendron vil være indisert når pasienten har det motsatte symptombildet, idet leddsmertene her blir bedre av bevegelse og verre av ro og kuldepåvirkning. Her gis altså to forskjellige homeopatiske medisiner ved samme sykdom fordi de typiske reumatiske symptomene (smerter, stivhet, hevelse osv.) er farget av individuelle forskjeller.